Dagens innkjøp
Klar for sommeren med en sprek, rosa capribukse :)
Fresh topp i jadegrønn :)
Sort kjole. Kanskje freshe denne opp med et belte? .. hmmm :)
Favoritten. Stilig sort topp med belte :)
Hva betyr alder?
Kjærlighet har ingen alder, sies det. Men hva betyr det for deg?
Det er til tider mye snakk om dette, og meningene er forskjellige. Allment kjent for mange er tanken om at ingen reagerer om en mann på 45 dater en jente på 25, men hvis det er omvendt er damen en cougar, desperat eller whatnot. Hvorfor er det slik? Hvorfor er mange folk så dømmende rundt dette?
Og hva med vennskap.. hvor går grensene.. hvor går linjen for hva som er rett og galt? Kan man være venner med noen som er 10-20 år yngre?
Jeg har hatt flere aha opplevelser rundt dette i mitt liv, brutt barrierer innenfor meg selv, og hvor jeg selv trodde mine egne grenser lå.
Jeg har venner som er opp til ti år yngre, like gamle, og ti år eldre. Jeg har hatt jevngamle kjærester, kjærester som er 1-2 år eldre, og flere år yngre. Har opplevd på kroppen både fordeler og ulemper.
Fordeler som å føle seg vel med mennesker uavhengig av alder pga like interesser, samme humor, en kjemi som har stemt på alle plan, vennskapsmessig, forholdsmessig...
Ulemper pga fordømmende sjeler, kommentarer som treffer en i hjertet. En kvinne som er med folk som er 10 år yngre, må jo være desperat.. Desperat for hva? Desperat fordi vennene mine betyr alt for meg, liker meg for den jeg er uten betydning for når jeg ble født? Venner som setter pris på meg og mine erfaringer, som aldri ser på meg som en gammel kjerring fordi jeg er eldre, som ikke bryr seg om årstall.. normale mennesker som setter pris på vennskapet ditt fordi du er den du er.
Alt handler om å ville passe inn.. passe inn med andre mennesker, føle seg vel og ikke være sårbar..
Har overlevd en barndom full av mobbing, noe som gav selvtilliten min en alvorlig knekk.. har vel derfor alltid vært bekymret for å ikke passe inn, ikke bli likt.. at noen skal ha noe i mot meg.. slike opplevelser kan man komme over på et visst plan, men de vil alltid ligge lagret i minnebanken.
Årene på baken har lært meg mye om livet og dets realiteter, men det er en evig prosess, og man lærer så lenge man lever. Har lært at livet ikke er et A4- ark, og at man vokser på å omgi seg med mennesker som vil en vel, som elsker en for den man er... Har lært meg å se mennesker for den de er, ikke dømme etter utseende, hudfarge, alder.
Det finnes nok av mennesker som ikke forstår hva livet handler om, som tror de vet alt, ser ned på andre, baksnakker, slenger dritt...
Jeg er ikke en av de - og det gjør meg stolt!
